04.04.2008

Mens vi snakker om dikt...

...så har jeg jo vært borte i lyrikk selv. Publiserer dette innlegget noe motvillig i håp om tilgivelse for andre forsømte innlegg. Jeg presenterer herved det kritikerroste (lærer synes i hvert fall det var bra) diktet, skrevet som kritikk mot tankeløsheten rundt forskning på dødeligere våpen, og som fortsatt er uten navn:

We have seen what it does
to human existance.
In Hiroshima it fell.
No use in resistance.

People died,
good people fell.
To the innocent people
we brought hell.

Does it matter, really,
if we took out the threat.
When so many died
for us to regret.

I cannot believe
what we have done.
We blew up people,
until there were none.

How can nature
of man be so cruel?
How can, we, humans
use such a tool?

Reality's cruel,
we did test.
What kind of murder-
weapon was best.

The sound in the distance
is just a plane.
It drops the bomb
on a deserted lane.

The test is over,
this weapon sure hurts.
I guess some only live
for the fireworks.


Lars S. R. Holtet (27/04-2007)

3 kommentarer:

Tora Lovise sa...

For et utrolig bra dikt, siggen, der sa du det! Har du virkelig skrevet det selv? I så fall har du talent:)

Ingunn sa...

Ja, jeg slutter meg både til den forrige engelsklæreren din og Tora her. Dette stemmer både når det gjelder rim og rytme, noe som gjør det veldig tiltalende å lese, og du får frem en grusom virkelighet uten å måtte ty til utmalende beskrivelser. Godt gjort. (Tilgivelsen sitter lenger inne, men jeg er på glid ;))

Malin! sa...

Kjempe fint dikt. Du er utrolig flink til å skrive altså, kanskje prøve å skrive litt utenom skole også=)?